Fra forhandlinger mellom Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Skogbrukets Arbeidsgiverforening sommeren 1937. Mannen til høyre på dette fotografiet er Johan Ødegård (1890-1955), s...

Leserne av Kongsvinger Arbeiderblad kunne den 2. juni 1937 lese følgende, som nok var spekulasjoner basert på lekkasjer fra de pågående tarifforhandlingene for skogsarbeiderne:

«Hugstlønninger til betinget pris.
Der skal foreløpig betales et tillegg til tariffene på 25 prosent.
Tarifforhandlingene fortsetter.
Oslo igår: Det er idag ført forhandlinger imellem Skogbrukets Arbeidsgiverforening, Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon- og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. Man er blitt enig om følgende: For hugst av bastfritt virke og for ordinær tømmerhugst i inneværende sesong skal fra 1. juni i år betales de priser som partene blir enige om skal gjelde ifølge den nye tariff.
Inntil endelig opgjør kan finne sted, utbetales efter satsene i den nu gjeldende tariff med et tillegg av 25 prosent.
Hovedforhandlinger om tariff for kommende driftsår optas umiddelbart mellem partene.
N. S. L. F. meddeler at der vil bli sendt cirkulære om saken til avdelingene. Videre presiseres at de 25 prosent ikke danner noe som helst slags presedens for de priser som man måtte komme frem til, men bare skal betaktes som et forskudd.»

Skog- og landarbeiderforbundets forhandlere var ikke helt bekvemme med denne presentasjonen av hva de hadde oppnådd i forhandlingene. Den 4. juni 1937 trykte Kongsvinger Arbeiderblad uttalelsen fra sentrale tillitsmenn i dette forbundet:

«Et varsko!
I anledning «Kongsvinger Arbeiderblad»s kommentar til den pressemeddelelse som blev sendt ut fra de forhandlinger som er ført mellem Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Skogbrukets Arbeidsgiverforening, ønsker forhandlingsutvalget å gi følgende redegjørelse angående de faktiske forhold:
Den nugjeldende tariff mellem Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Skogbrukets Arbeidsgiverforening utløper den 31. juli iår. At bladet kan karakterisere 25 prosent som minste foreløbige tillegg til de nuværende priser midt i tariffperioden som et forkastelig system, må vel alle som har den aller minste forstand på tariffavtaler ta avstand fra.
Vi synes ikke det er for meget forlangt at det overlates til de ansvarlige organisasjonsinstanser å ta stilling til de skritt som ansees nødvendige for å søke å opnå de best mulige resultater ved årets tariffrevisjon for skogsarbeiderne.
Forhandlingene om den nye tariff pågår. Forhandlingsutvalget vil selvsagt sette alt inn på å opnå priser som står i forhold til konjunkturene.
Det er gitt direktiver til medlemmene om straks å melde sig til arbeide hos de respektive arbeidsgivere, hvis man reflekterer på arbeide. Og dette bør nu følges.
I forhandlingsutvalget: Martin Liengen. P. H. Vestad. Alfred Ljøner. Olaf Skramstad. Einar Furunes. Otto Gundersen. Klaus Kjelsrud. A. H. Buflod. P. M. Nykås. A. Aasen Haug. Erling Olsen. S Gjølgali, Ole Andersen Kiste. Karsten Haug.
Efter de oplysninger vi nu sitter inner med viser det sig at vår leder igår var forhastet. Da det muligens kan føre til forviklinger i avdelingene opfordrer vi medlemmene å ta sig ad notam de beslutninger som tillitsmannskonferansen her idag vil komme til og som vil bli inntatt her i avisen.»

Den 7. juli kom denne meldinga i Kongsvinger Arbeiderblad:
«Forhandlingene i skogbruket brutt.
Det går nu til megling.
Plassene opsagt fra 31. juli.
Oslo i går. (AP): Da de forhandlinger som i noen tid har vært ført mellem Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Skogbrukets Arbeidsgiverforening i anledning den forestående tariffrevisjon ikke har bragt enighet om lønnssatsene, har Skog- og Landarbeiderforbundet nu sagt op plassene til fratredelse 31. juli, altså samtidig med at den gjeldende tariffavtale for Skogbrukets Arbeidsgiverforening løper ut. Efter dette kan man regne med at riksmeglingsmannen griper inn og foranlediger meglingsmøte omkring 20. juli.
Den tariffavtalen det her gjelder omfatter ca. 15 000 skogsarbeidere og 4-500 arbeidsgivere.»

Den 26. juli 1937 kom denne lille notisen:

«Meglingen i skogbruket.
I dag begynner meglingsforhandlingene mellem Skogbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund under riksmeglingsmann Claussen.»

Den 6. august 1937, dagen etter at dette fotografiet ble tatt, meldte Kongsvinger Arbeiderblad dette:

«Meglingen for Skog og Land avsluttet.
Riksmeglingsmannen sender i dag forslaget til avstemning.
50 prosent lønnsforhøielse for hugging og kjøring?
Riksmeglingsmannen meddeler: Meglingen for skog- og landarbeiderne blev avsluttet ikveld kl. 22, idet forslag vil bli fremsatt imorgen fredag).
Dette forslag vil altså bli sendt til partene til avstemning. Hvad det innebærer må inntil videre være gjenstand for gjetninger, men det ligger i sakens natur at forslaget må innebære ganske betydelige forbedringer for arbeiderne. Det er sikkert ikke for meget tatt i om man anser at prisene for hugging og kjøring vil bli forhøiet med ca. 50 prosent og at det vil bli innført en rekke forbedringer, bl. a. skikkelige bestemmelser om ferier.»

Den 19. august 1937 meldte Kongsvinger Arbeiderblad om uravstemningen:
«Meglingsforslaget i skogbruket forkastet?
Svaret blir meddelt riksmeglingsmannen i middags.
Dårlig deltagelse i uravstemningen.
I middags skal partene i skogbruket gi riksmeglingsmannen, advokat Claussen, underretning om resultatet av avstemningen over hans forslag. Der hersker stor spenning om resultatet av avstemningen blant arbeiderne. Vi kjenner det ikke, men har foretatt en del undersøkelser. Det viser først og fremst dessverre at deltagelsen i avstemningen heller ikke denne gang har vært tilfredsstillende. Det er neppe sannsynlig at halvparten av de interesserte har deltatt i avstemningen skjønt den jo gjelder så viktige interesser.
Her over distriktet er den almindelige opfatning at forslaget representerer en meget vesentlig forbedring av skogsarbeidernes lønns- og arbeidsvilkår. Der er dem som hevder at hugstprisen burde vært ennu bedre, den representerer en forhøielse på mellem 40 og 50 prosent, men alle er enig om at den nye kvantitetsberegningsmåte representerer et meget betydelig fremskritt. Men der er også misnøie med detaljer i forslaget. Det hevdes således at prisen for sagskur er blitt for lav og at daglønnsssatsen ikke er øket i samme forhold som hugstprisen. Av slike og andre årsaker har de derfor forkastet forslaget.
Vi tror man må regne med at forslaget er forkastet. Forretningsutvalget i N. S. L. F. har møte i formiddag, og det er ikke godt å si hvad der vil skje hvis det skulde vise sig at forslaget er forkastet. Forbundets landsmøte åpnes jo søndag, og det er vel rimelig at situasjonen vil bli drøftet der. Usannsynlig er det imidlertid ikke at der blir åpen kamp i skogbruket iår. Det er ikke sannsynlig at riksmeglingsmannen vil gjøre noe nytt forsøk på å avverge

Den 21. august meldte Høyre-avisa Fredrikstad Blad dette:

«15 000 skogsarbeidere nedlegger arbeidet.
Meglingsforslaget forkastet med knapt flertall av arbeiderne, men vedtatt av skogeierne.
Partene i skog- og landkonflikten møttes igår hos riksmeglingsmannen for å gi svar på dennes meglingsforslag. Av svarene fremgikk at arbeidsgiverne hadde vedtatt forslaget, mens arbeiderne hadde forkastet det.
Arbeidsstans var som kjent innvarslet til 1. august, men utsatt efter at riksmeglingsmannen hadde grepet inn. Efter det nu foreliggende resultat vl det bli streik, tirsdag i kommende uke – hvis da intet skulle skje i mellomtiden. Skog- og landarbeiderforbundet skal nemlig holde landsmøte på Gjøvik i morgen og vil da formentlig også drøfte den inntrådte situasjon.
Efter hvad «Morgenposten» har bragt i erfaring har bare 40 pct. av de stemmeberettigede arbeidere stemt. Forslaget blev av disse forkastet med 600 stemmers overvekt. Konflikten omfatter i alt ca. 15 000 skogsarbeidere, og arbeidsstansen vil få følelig virkning på sesongens skogsarbeid rundt om i distriktene, først og fremst i Glommendalføret, i Trysil, Østfold, rundt omkring Oslo, Telemark, samt også Sør- og Nordtrøndelag.»

Mandag 23. august, dagen etter årsmøtet i Skog- og landarbeiderforbundet, meldte Gjøvik-avisa Velgeren dette:

«Brygger det op til STORKONFLIKT i skogbruket?
15 000 mann i skogbrukets Arbeidsgiverforening nedlegger arbeidet i neste uke.
En konflikt kan også innvirke på forhandlingene her i distriktet.
Som meddelt lørdag er meglingsforslaget i skogbruket vedtatt av arbeidsgiverne men forkastet av arbeiderne med 600 stemmers overvekt. Bare 40 % av de stemmeberettigede avgav stemme. Forslaget var anbefalt av begge parters forhandlere.
Efter det som nu er skjedd må man dessverre regne med at det blir arbeidsstans i skogbruket fra næste uke. Hvor mange mann arbeidsstansen vil omfatte er vanskelig å si med sikkerhet. Under full drift regner man med omkring 20 000 mann. For tiden må man vel regne med at et noget mindre antall vil bli direkte berørt av arbeidsstanden. Her på våre kanter er det meget få som står tilsluttet Skogbrukets Arbeidsgiverforening, men det er sannsynlig at arbeidsstansen også vil få følger for oss, selv om det i første omgang ikke blir direkte.
Aftp. har hatt en kort samtale med Riksmeglingsmannen, advokat Andreas Claussen, og spurt ham hvad følgene av avstemningen vil bli.
Det vil sannsynligvis bli arbeidsstans i midten av uken, svarer riksmeglingsmannen.
Hvor mange mann vil arbeidsstansen omfatte?
Efter hvad det er meddelt mig dreier det sig om 15 000 mann. De stemmeberettigedes antall var mellem 11 000 og 12 000.
Har riksmeglingsmannen anledning til å gripe inn på ny?
Ja, det har jeg, men det kommer jeg ikke til å gjøre.
Og partene kan naturligvis fortsatt ha føling med hverandre?
Ja, det kan de, og jeg har også nårsomhelst anledning til å gripe inn.
Var det ikke svært få som stemte over det fremsatte forslag?
Ja, jeg er forbauset over hvor få som deltok i avstemningen. I de senere år er det meget sjelden at deltagerprosenten har vært så liten som ved denne anledning. Som regel er avstemningsprosenten overordentlig stor.
Hvad kan det komme av at så få har vært med denne gang?
Ja, derom vil jeg intet ha uttalt.
Vi henvendte oss lørdag til gårdbruker Arne Rostad, Vardal, og spurte om han trodde konflikten vilde få nogen betydning for oss.
Det er et spørsmål som det er meget vanskelig å uttale sig om, svarer hr. Rostad. Men det skal jo nu efterhvert føres forhandlinger, - og har delvis allerede vært ført forhandlinger – på disse kanter, og lønninger og arbeidsvilkår pleier alltid å følges ad så nogenlunde. Men forholdene er så vidt forskjellige i de forskjellige distrikter at det ikke behøver betyd noget. Det vilde naturligvis være i høi grad beklagelig å få en opprivende arbeidskamp nu når vi efter all sannsynlighet står foran den beste vinter som skogbruket har hatt på mangfoldige år.»

Mandag 30. august 1937 kom denne notisen i Arbeiderbladet:

«Ny megling i skogbruket.
Møte hos riksmeglingsmannen kl. 18 i eftermiddag.
Skogbrukets Arbeidsgiverforening har generalforsamling imorgen.
Under medvirkning av riksmeglingsmannen vil det nå bli gjort forsøk på å undgå den varslede arbeidsstans i skogbruket. Det var oprinnelig bestemt møte hos riksmeglingsmannen imorgen, men da Skogbrukets arbeidsgiverforening skal ha generalforsamling i morgen, er møtet hos riksmeglingsmannen berammet til i eftermiddag kl. 18. Det tør være sannsynlig at det under de nye forhandlinger vil lykkes å tilrettelegge grunnlaget for en ny avstemning blant skogsarbeiderne.
Når nu Skogbrukets arbeidsgiverforening holder generalforsamling imorgen, kan man vel gå ut fra at man også der kommer til å drøfte konfliktsituasjonen. Lykkes det i løpet av kvelden eller natten å fremlegge noe nytt fra meglingen, vil antagelig generalforsamlingen få anledning til i morgen å ta det med i sine overlegninger.»

Den 14. september 1937 hadde Oppland Arbeiderblad et intervju med fagforeningslederen Alfred Ljøner (1893-1958):

«Alfred Ljøner om aktuelle faglige spørsmål.
En redegjørelse for det nye meglingsforslag.
Konjunkturomslaget kom senere i skogbruket en for de andre næringer.
Oslo, 13. september.
Det faglige konfliktspørsmål som for øieblikket samler den største opmerksomhet er utvilsomt situasjonen i skogbruket. Her har riksmeglingsmannen som kjent fremmet et nytt meglingsforslag som der nå skal stemmes over. Det er meget betydelige interesser både for land og folk det gjelder, og Arbeidernes Pressekontor har derfor henvendt sig til Norsk skog- og landarbeiderforbunds nyvalgte formand Alfred Ljøner for å høre hvordan stillingen ligger an.
Alfred Ljøner henviser til at riksmeglingsmannens første forslag til ny tariffavtale i skogbruket blev forkastet av arbeiderne med et flertall på ca. 600 stemmer. Bare ca. 40 prosent av de stemmeberettigede deltok i avstemningen. Situasjonen blev drøftet på vårt landsmøte, fortsetter Ljøner, og her blev vi enig om å søke optatt nye forhandlinger med skogbrukets arbeidsgiverforening under riksmeglingsmannens ledelse. Landsmøtet anbefalte forbundsstyret å sende forslaget til ny avstemning, først og fremst fordi det fant at deltagelsen i første avstemning var altfor liten, dernæst fordi mange avdelinger åpenbart hadde misforstått enkelte ting i forslaget, men også fordi landsmøtet antok at det kunde være mulighet for å få rettet på noen av de ting som avdelingene hadde lagt særlig vekt på under avstemningen. Riksmeglingsmannen har efter disse forhandlinger fremsatt et forslag som nå er utsendt til avstemning. Forut for avstemningen er gått konferanser av avdelingstillitsmennene i de distrikter som berøres av overenskomsten med Skogbrukets arbeidsgiverforening. Her har forbundsstyret og forhandlingsutvalgets medlemmer redegjort nærmere for forslaget. Resultatet av avstemningen skal foreligge 22. september.
Kan du uttale dig nærmere om det foreliggende forslag?
Vanligvis er det som kjent ikke praksis å offentiggjøre innholdet av meglingsforslag som er under avstemning. Imidlertid har jo de viktigste punter i det oprinnelige forslag allerede vært offentliggjort og under de omstendigheter skulde det ikke være noe i veien for å gå nærmere inn på forslaget.
Det viktigste ved det foreliggende forslag er selvdagt prisbestemmelsene for hugst og kjøring, fortsetter Ljøner. For hugst er det denne gang lykkes å komme over til et nytt prissystem som foruten den reelle prisforhøielse ogsaa innebærer den fordel at den kubikkmeterpris som forekommer gir noenlunde samme fortjeneste for hugst av grovt og smått tømmer, en sak som organisasjonen i mange år har arbeidet med. Pristillegget for de grovere dimensjoner er efter forslaget gjennemsnittlig ca. 45 prosent for de mindre dimensjoner; i den tidligere prisskala blir tillegget ca. 60 prosent og for ennå mindre virke går tillegget op i over 100 pst. Dette får meget stor betydning da den mer rasjonelle skogskjøtsel medfører betydelige renskningshugster og dermed en mindre skogsvirke. For hugst av skurtømmer har man likeledes fått innført et bedre beregningsgrunnlag og en forhøielse av prisene med fra 50 til 70 pst.
Hvorledes er det med kjøreprisene? Vi har inntrykk av at der var adskillig misnøie med det oprindelige forslag på dette punkt?
Kjøreprisene har utvilsomt ligget dårligst an av alt skogsarbeid i de senere år, og da vi i 1935 for første gang fikk med prisbestemmelser for kjøringen, måtte vi godta et mindre godt resultat, idet vi la stor vekt på prinsippet om tariffestelse av kjøreprisene. I det oprindelige meglingsforslag fikk vi for det første rettet på mange uheldige bestemmelser i avtalen og en gjennemsnitlig prisforhøielse på ca. 50 pst. idet jeg da tar med i beregningen godtgjørelse for tillegging av tømmeret som tidligere var innkludert i kjøreprisen. Ved det nye forslag er det lykkes å få hevet prisen med ytterligere ca. 8 pst., så den gjennemsnittlige forhøielse når går op i nærmere 60 pst. Når der i pressen er fremkommet uttalelser om at tillegget ikke blir større ehnn 30 pst. så viser det iallfall at forslaget må være misforstått.
Hvorledes stiller det sig med tillegget for annet arbeide?
For fløtning, skur og tomtearbeid er tillegget betydelig mindre en for hugst og kjøring av den grunn at disse arbeider tidligere har vært relativt bedre betalt. Tillegget er gjennemsnittlig ca. 20-30 pst. for disse arbeider.
Inneholder forslaget andre vesentlige fordeler?
Ja, vi har først og fremst fått gjennemført feriebestemmelser og hermed fått tariffestet en virktig prinsippsak. For øvrig har det i det hele tatt lykkes å få tariffestet en rekke arbeider som vi tidligere ikke har hatt avtalebestemmelser for, således bl. a. for biltransporten av trelast.
Inneholder det nye forslag vesentlige forbedringer utover forhøielsen av kjøreprisen?
Det inneholder en del bestemmelser som bidrar til å klargjøre avtalen, bl. a. bestemmelsen om vanskelighetstillegg og forøvrig en del forandringer av særavtalene som kan ha en viss betydning for de enkelte distrikter.
Hvorledes ser du forøvrig på stillingen i skogbruket og de nærmeste fremtidsutsikter?
Det egentlige konjunkturomslaget inntraff for skogbrukets vedkommende i virkeligheten først i vår ved fastsettelsen av kubbprisen, altså kom det adskillig senere i skogbruket inn for de øvrige næringer. Det som imidlertid har preget årets tariffrevisjon er usikkerheten og dermed vanskeligheten med å bedømme den aller nærmeste fremtid. Sosialøkonomene innskjerper jo stadig at den konjunkturbølge vi er oppe i er av høist forbigående art, og de fleste innvarsler et tilbakeslag allerede neste år. Om det da også vil ramme skogbruket er selvsagt ingen gitt å si, men vi finner iallfall utsiktene så usikre at vi ikke kan anbefale våre medlemmer å regne med ytterligere opgang. Derfor anbefaler vi også at det foreliggende forslag vedtas. En arbeidskonflikt i skogbruket i vinter vil ikke alene berøve arbeiderne adgangen til å få sin andel av konjunkturopgangen, men også chansen til å opnå en reell forbedring av levestandarden. Ved det foreliggende tarifforslag har vi nådd et stort skritt fremover i retning av en slik reell forbedring av levestandarden, og det står til oss selv å avgjøre om den kan oprettholdes for fremtiden.»

Den 23, september 1937 kunne Kongsvinger Arbeiderblad melde at forslaget til tariffavtale vr akseptert:

«Forslaget i skogbruket vedtatt.
Almindelig tilfredshet i begge leire.
I går blev partenes svar i skogbrukskonflikten avgitt, og som rimelig kan være var det dagens store spørsmål. Man kan nok si at det formelig gikk et lettelsens sukk i begge leire da det blev kjent at begge parter hadde vedtatt riksmeglingsmannens endrede forslag. Vi hadde straks efter at avgjørelsen forelå en samtale med hovedkasserer Ødegård i Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og det naturlige spørsmål var da hvorledes resultatet blev mottatt av forbundsledelsen.
Det er absolutt gledelig at saken nu er ordnet, ikke minst av hensyn til de andre spørsmål som ligger og venter på sin løsning. For øvrig er det jo av meget stor betydning å få arbeidet i gang. Alle parter tjener jo på det.
Halgrim Sørli i Eidskog er av samme mening og efter hans opfatning var de fleste skogsarbeidere i hans krets enig i at dette var den heldigste løsning. Det kan jo ikke nektes at det er betydelge forbedringer som er oppnådd og det er i det heletatt ikke så farlig når det er spørsmål om bare ett-årig tariff. Om 6-7 måneder påbegynnes jo nye forhandlinger og man får gå ut fra at også disse skal bety et fremskritt.
Johs. Rønningen i Grue var også tilfreds med resultatet. Det er jo misnøie med mange spørsmål enda, og på det møtet hvor vi drøftet spørsmålet var det mange meninger som gjorde seg gjeldende, men noe skal vi vel opnå ved neste revisjon også.
Skogsbestyrer Skjalg Berg drog et lettelsens sukk da vi meddeølte ham avstemningsresultatet. Han skal drive i alt 7 000kbm., hvorav 3 000 kbm. på Speismark.
Formannen i Nord-Odal Fellessalg hilser meddelelsen med glede.
Så det blir vel stordrift i Nord-Odal i vinter? spør vi.
Det beror jo meget på prisene på tømmeret, naturligvis. Om det vet vi ikke mer enn at de vil stige. Men jeg går ut fra at det blir over vanlig drift i Nord-Odal i vinter. Fellessalgsforeningen solgte ifjor mellem 40-50 000 kbm., og det må være forsiktig å anta at det kan bli 15-20 prosent mer i vinter – altså 60 000 kbm. Dertil kommer da det som selges utenfor salgsforeningen.
Blinkningen er begynt så smått noen steder, men folk er jo ennu optatt med høstarbeidet.»

Den 7. juli 1930 skrev kontorsjefen i Skogbrukets Arbeidsgiverforening, ingeniør Leif Braaten, denne artikkelen om organisasjonen i Hedemarkens Amtstidende:

«Skogbrukets Arbeidsgiverforening.
En kort oversikt av kontorchef, ingeniør Leif Braaten.
Efter de spredte forsøk på å organisere skogsarbeiderne i et eget forbund som uten resultat var blitt gjort like før krigen, blev denne virksomhet atter optatt fra arbeiderhold under den sterke økonomiske krise, som satte inn i årene 1921-22, da forholdene på tømmermarkedet var slike, at der fulgte en meget betydelig innskrenkning i hugsten, som så igjen forårsaket arbeidsløshet. De følgende år var skogsarbeiderne gjenstand for en energisk behandling, og omennskjønt fremgangen ikke var særlig sterk, fikk man dog i 1926 under fløtningen i Åsta det første varsel om at arbeidet hadde gitt resultater. Høsten 1927 og vinteren 1928 fortsatte det nystiftede Norsk Skog- og Landarbeiderforbund meget målbevisst organisasjonsarbeidet, og efter fløtningen i 1928 var det mange skogeiere, for hvem det stod klart, at også arbeidsgiverne måtte gjøre noget effektivt for å vareta og trygge sine interesser under den nye situasjon, som således var oppstått.
Efter endel forberedende arbeide og konferanser blev derfor Skogbrukets Arbeidsgiverforening stiftet i september 1928:
Foreningens formål er uttrykt i lovenes § 1:
a) Å opprettholde godt forhold mellem arbeidere og arbeidsgivere, og søke å avverge og ordne arbeidstvister.
b) Å gi foreningens medlemmer veiledning angående arbeidsforhold og støtte dem under konflikt med arbeiderne eller deres organisasjon.
c) Å støtte samarbeidet mellem arbeidsgivere for skogbruk og medvirke til oprettelse av sammenslutning for disse.
d) Forøvrig å behandle alle spørsmål, som er av betydning for foreningens medlemmer.
Den nye arbeidsgiverforenning, hvori altså kan optas enhver eier eller bruker av skog over det hele land, samt fløtningsforeninger og treforedlingsanlegg i skogdistriktene, startet med et beskjedent antall medlemmer. Mange stod tvilende overfor nødvendigheten av det skritt som var tatt, men eftersom Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og dets tallrike underavdelinger utvidet og skjerpet sin virksomhet og sine krav, våknet forståelsen av at en arbeidsgiverforening for skogbrukere overhodet ikke var til å komme forbi. Utover høsten 1929 meldte sig stadig flere inn, og det første styre, som blev valgt, hadde sin fulle hyre med foreningens organisasjon, med tariff-forhandlinger o.s.v.
I det tidsrum på knapt 2 år, som er gått siden foreningens stiftelse, har den fått en meget tilfredsstillende tilslutning i de distrikter, hvor dette har vært aktuelt. Foreningen teller nu som sine medlemmer et meget betydelig antall større og mindre skogeiere, og tallet vokser stadig og jevnt. Medlemmene fordeler sig for tiden over sorenskriveriene langs Glommavassdraget, Nord- og Sør-Trøndelag, samt også endel fra andre distrikter og omfatter foruten skogeiere de fleste på Østlandet, sagbruk, torvstrøfabrikker o.s.v. o.s.v.
Foreningens kontor er på Kongsvinger. Styret har den hele tid bestått av: formann: skogeier Anders P. Holth, næstformann: forstkandidat Terje Braaten, fløtningsdirektør Johannesen og skogeier Ragnar Kjuus. Varamenn for styret: Ingeniør Hans Th. Kiær, forstkandidat Thomas Stang og forstkandidat Diderich Møystad. Foreningens første kontorchef var kand. oekon. Olaf T. Messelt.
Da foreningens medlemmer nu efter hvert som den er vokset, finnes spredt over store distrikter, er der foretatt en endring i lovene, som trer i kraft fra august måned i år, og hvorefter styret utvides til et centralstyre bestående av fra 10 til 20 medlemmer med et engere arbeidsutvalg. Denne endring tar som det vil forståes, sikte på å kunne sikre de enkelte distrikter best mulig representasjon i ledelsen.
På vegne av sine medlemmer måtte Skogbrukets Arbeidsgiverforening efter sin stiftelse opta forhandlinger med Norsk Skog- og Landarbeiderforbund om såkalte alminnelige bestemmelser for skogsarbeidet og fløtning og fellesbestemmelser for fløtning i forbindelse med lønnsavtaler. Det er sannsynlig at arbeidernes vedkommende i begynnelsen betraktet Skogbrukets Arbeidsgiverforening som en ikke levedyktig organisasjon, der neppe vilde kunne yde vesentlig motstand mot deres eget raskt voksende forbund. Man har dog grunn til å tro at dette syn endret sig nokså hurtig, og under de langvarige tariff-forhandlinger høsten 1929, da våre medlemmer viste evnen til å holde sammen, fikk utvilsomt den annen part forståelsen av at Skogbrukets Arbeidsgiverforening er en institusjon, som nu ikke er til å komme forbi.
Det vil her føre for vidt å komme inn på de enkelte bestemmelser i de overenskomster, som er løpende inntil 31. juli iår.
Partene har allerede påbegynt forhandlinger om nye almindelige bestemmelser for næste tariffperiode.
Det vil lett forståes at Skogbrukets Arbeidsgiverforening ikke har til hensikt å drive skogeierne sammen i en organisasjon, hvor dette ikke er nødvendig. Hvor forholdene ligger således an at der kan drives hugst, kjøring og fløting uten at skogeierne eller arbeiderne organiserer sig, men treffer direkte avtaler sig imellem som tidligere har vært praksis, er vi av den opfatning at dette er det beste. Men der hvor arbeiderorganisasjonen har organisert arbeiderne, slik at direkte avtaler med den enkelte arbeider ikke kan fåes, der appellerer vi til skogeierne om å melde sig inn hos oss. Den enkelte vil derved utvilsomt opnå mere enn han kan på egen hånd, og han støtter den institusjon som fremtvunget av forholdene har tatt på den opgave å sikre og trygge arbeidsforholdene i skogbruket. Det skulde forøvrig synes innlysende, at overfor en organisasjon som Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, der omfatter over 15 000 mann – landets største fagforbund – og i stadig vekst, kan den enkelte skogeier, om han står alene, intetsomhelst opnå. Men likeså innlysende er det, at en arbeidsgiverforenings vesentligste styrke ligger i dens medlemstall.
Kongsvinger, i juni 1930.
Leif Braaten.»

Collapse text